Det Norske Akademis Ordbok

kosmologisk

kosmologisk 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåsmolå:´gisk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter gresk kosmologikos 'som gjelder læren om verden (universet)'; se -isk
BETYDNING OG BRUK
1 
astronomi
 som gjelder kosmologi, læren om universet sett som et hele, i fortid, nåtid og fremtid
SITAT
  • kosmologisk forskning
     (Gunnar Randers Lysår 303 1975)
UTTRYKK
kosmologisk konstant
fysikk
 konstant i den generelle relativitetsteori, innført av Albert Einstein for å beskrive et statisk univers
2 
som gjelder kosmologi, (en viss trosretnings, filosofis) oppfatning og lære om verdensaltets tilblivelse og utvikling
SITATER
  • astrologiske og kosmologiske spekulasjoner har spilt inn ved fødselsvarslene
     (A-magasinet 01.11.1930/5 Karl Vold)
  • en bakgrunn ladet av kosmologisk mystikk
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 170 1987)
  • i eldre diktning er holdningen til natur og menneske påvirket av et kosmologisk helhetssyn
     (Liv Bliksrud Natur og normer hos Sigrid Undset 22 1988)
UTTRYKK
det kosmologiske gudsbevis
slutning fra verdens eksistens til Gud som dens første årsak