Det Norske Akademis Ordbok

kosmolog

kosmolog 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kosmologen, kosmologer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kosmologen
ubestemt form flertall
kosmologer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåsmolå:´g]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. tysk Kosmologe, engelsk cosmologist; av kosmo-, til kosmos, og -log
BETYDNING OG BRUK
astronomi
 person som beskjeftiger seg med kosmologi, læren om universet sett som et hele, i fortid, nåtid og fremtid
SITATER
  • astronomenes og kosmologenes holdning i de siste tiårene
     (Philip Houm Du må ikke sove 95 1973)
  • den ledende kosmologen [NN gikk] ut med en ny rapport som skulle støtte hans teori
     (nrk.no 17.12.2010)