korsmesse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTERkorsmess (skjult krossmess)
ETYMOLOGI
annet ledd -messe;
i denne betydningen viser betegnelsen
til at dagen opprinnelig var en messe, en kirkelig festdag til minne om at Helena, keiser Konstantins
mor, fant det hellige kors (dvs. korset som Jesus ble korsfestet på)
i Jerusalem; i denne betydningen viser
betegnelsen til at dagen i både den romersk- og den gresk-katolske
kirke var en messe, en kirkelig festdag
til minne om at den bysantinske keiser Herakleios lot Kristi kors
gjenreises på Golgata 14.09.629, etter at det året før var blitt røvet
av perserkongen
BETYDNING OG BRUK
1
om eldre forhold
merkedag 3. mai, da alle grinder og gjerder skal være
ferdige
SITATER
-
så meget sne som det er på hustakene den dagen [dvs. marimesse om våren, 25. mars], skal det være på marken sommerdag (variant: i skogen korsmess, dels også: halsok| jf. marimesse om våren, halsok
-
fra mikkeli til korsmes
-
arkaiserendestevnetiden blev begrenset til tiden mellem krossmess om våren og krossmess om høsten (3. mai–14. sept.)
UTTRYKK
korsmesse om våren
3. mai
-
hvis jordeieren ikke vil kjøpe det [dvs. tilleggshuset], kan leilendingen selge det til hvem han vil, eller få det flyttet bort innen korsmesse om våren(Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 116 2024)
2
om eldre forhold
merkedag 14. september, da innhøstningen skal være forbi
og gjerder og grinder skal kunne tas ned
UTTRYKK
korsmesse om høsten
14. september
-
det skal ikke stevnes til lagmannen på disse tider: fra marimesse i langfasten, og hvis den faller nær påske, da skal det ikke stevnes seinere enn en halv måned før påske, og framover til hallvardsmesse; fra seljemannamesse og til korsmesse om høsten(Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 51 2024)
-
Korsmesse om høst kom med optoget