Det Norske Akademis Ordbok

korrupsjon

korrupsjon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; korrupsjonen, korrupsjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
korrupsjonen
ubestemt form flertall
korrupsjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kårupʃo:´n], [korupʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin corruptio (genitiv corruptionis), verbalsubstantiv til corrumpere; jf. korrumpere
BETYDNING OG BRUK
1 
det å bestikke eller ta imot bestikkelser (i form av f.eks. gaver, penger), ofte knyttet til en bestemt stilling, eller et bestemt verv eller oppdrag
 | jf. korrumpere
EKSEMPLER
  • grov korrupsjon
  • en rekke embetsmenn ble anklaget for korrupsjon
SITATER
  • corruptioner og skandaler i embedsstanden
     (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 201)
  • skamløst forsøk på korrupsjon
     (Dagbladet 1931/39/1/5)
  • hoffets korrupsjon og sletthet må vike for naturmenneskers ubesmittethet og renhet
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 157 1939)
     | moralsk fordervelse
  • det har den siste tiden blitt avdekket korrupsjon og smøring i Oslo kommune
     (Dagbladet 1989/293/7/2)
  • rett til innsyn og rett til adgang til offentlige dokumenter ville kunne beskytte borgerne mot korrupsjon og misgrep fra forvaltningens side
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
2 
filologi
 korrumpering, forvanskning av tekst