bestikkelse
substantiv
UTTALE[besti´k:(ə)lsə]
BETYDNING OG BRUK
1
det å bestikke(s)
EKSEMPEL
-
bestikkelse er straffbart
SITATER
-
bestikkelser og stemmekøb
-
til sist hadde utsendingene måttet gripe til bestikkelse for å få fart i saken
2
beløp, gave som man bestikker (eller bestikkes) med
EKSEMPEL
-
ta imot bestikkelser
SITAT
-
en sardisk stattholder som skal ha sluppet ut sin herres fanger mot bestikkelser