korrumpere
verb
MODERAT BOKMÅLkorrumperte, korrumpert, korrumpering 
preteritum
korrumperte
perfektum partisipp
korrumpert
verbalsubstantiv
korrumpering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kårumpe:´rə], [korumpe:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin corrumpere 'forderve; ødelegge; tilintetgjøre', avledet av rumpere 'bryte;
slite, rive i stykker' med prefikset cor- (jf. kor-) i forsterkende bruk;
jf. tysk korrumpieren
BETYDNING OG BRUK
1
ødelegge, forderve moralsk (f.eks. ved bestikkelse)
SITATER
-
han hadde korrumperet stedet ved sin æventyrlighet, sit umaatehold
-
embedsmennene hadde så dårlig lønn at de var nødt til å ta imot bestikkelser for å kunne leve: således blev hele administrasjonen korrumpert
-
korrumperte politikere(Aftenposten 1931/383/2/4)
-
ganske almindelig kvindelig intelligens som har trængt gjennem fordommer og meninger, som er blit korrumpert av mandfolktøv
-
maktens korrumperende innflytelse
-
han bestikker oss, prøver å korrumpere oss(Izzet Celasin Svart himmel, svart hav 100 2007)
2
filologi, om tekst, tekstoverlevering
forvanske, ødelegge ved skrivefeil og tilføyelser
EKSEMPEL
-
teksten var blitt korrumpert under overleveringen
SITAT
-
gamle korrumperte tekster(Samtiden 1933/107 Fredrik Stang)