Det Norske Akademis Ordbok

korrodere

korrodere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkorroderte, korrodert, korrodering
preteritum
korroderte
perfektum partisipp
korrodert
verbalsubstantiv
korrodering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[korode:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin corrodere 'gnage i stykker', avledet av rodere 'gnage' med prefikset cor- (jf. kor-) i forsterkende bruk; jf. erodere; jf. tysk korrodieren, fransk corroder, engelsk corrode
BETYDNING OG BRUK
1 
nedbryte, ødelegge ved påvirkning av luft eller vann
SITAT
  • veisaltet virker korroderende [på biler]
     (Bergens Tidende 1962/262/18/2)
2 
nedbrytes, ødelegges ved korrodering
; ruste
SITAT
  • et gammelt lager på 60 tonn gass, fordelt på 12 500 raketter, som har begynt å korrodere så det er fare for lekkasjer
     (Morgenbladet 1970/190/1/5–7)