Det Norske Akademis Ordbok

korps

korps 
substantiv
BØYNINGet; korpset, korps
UTTALE[kårps]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Korps, fra fransk corps, av latin corpus 'legeme, kropp; helhet'; jf. kor
BETYDNING OG BRUK
1 
militærvesen
 militæravdeling (med spesielle oppgaver)
 | jf. sanitetskorps, streifkorps, veterinærkorps
SITATER
  • det var et smukt syn at see de forskjellige corpser marschere ind i kirken; især udmærkede nationalgarden … sig
     (Sophie Dedekam Dagbok og brev fra en reise til Paris i 1845 22)
  • politiet kjører op med sin berømte ekvipage og avlaster et korps fullvoksne og uniformerte konstabler
     (Peter Bendow Med egen inngang 137 1933)
2 
janitsjar- eller messingorkester
 | jf. musikk-korps, brassband
EKSEMPLER
  • spille i korps
  • skolen har eget korps
SITATER
  • selv om korpset er lite, kan der utrettes verdifulle ting [med det]
     (Nationen 1933/229/2/1)
  • i skolegården gikk et korps og øvde seg på å marsjere
     (Line Baugstø Skulle du komme tilbake LBK 2000)
2.1 
mest i sammensetninger
 avdeling av janitsjar- eller messingorkester
 | jf. drillkorps, signalkorps
3 
mannskap eller (tilfeldig) gruppe av personer med felles yrke, gjøremål e.l.
 | jf. brannkorps, politikorps, redningskorps
SITATER
  • [et] korps af efternølere
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 262)
  • arbeiderbevegelsens oppfatning av Statspolitiet som et halv-fascistisk korps
     (Bernt Rougthvedt Med penn og pistol LBK 2010)
UTTRYKK
det diplomatiske korps
se diplomatisk