Det Norske Akademis Ordbok

brannkorps

brannkorps 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd korps
BETYDNING OG BRUK
1 
fast mannskap til slukning av brann
SITATER
  • det frivillige brandkorps afgav de heltemodigste beviser paa foragt for faren
     (Statsborgeren 06.03.1836/14)
  • i 1796 indgik branddirektør Smith til regjeringen med en forestilling om, at der burde oprettes et lønnet brandkorps
     (Paul Holmsen Kristiania politis historie 90 1884)
  • folk svinset rundt som et nervøst brannkorps etter alarmen er gått
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 288 1987)
2 
militærvesen, overført
 (flernasjonal) ekspedisjonsstyrke opprettet for raskt å komme et land som er blitt angrepet, til unnsetning og slå angrepet tilbake
SITATER
  • NATO’s «brannkorps» er på plass i Nord-Norge og ferdig gruppert for øvelsen «Atlas Express»
     (Aftenposten 1976/119/25/1)
  • Allied Command Europe Mobile Force (AMF (L)), populært kalt for NATOs brannkorps
     (NTBtekst 03.03.1988)
3 
overført
 gruppe som er klar til å rykke ut for å løse eller megle i en krise
SITATER
  • daværende kommanderende general i Schweiz v. Sprecher, har understreket at Schweiz ikke indenfor [Folkeforbundet] kan avlægge sin militære rustning og nøie sig med et slags politisk brandkorps
     (Samtiden 1927/33 Th. Holtfodt)
  • la oss sette opp et internasjonalt brannkorps av profesjonelle meglere, klare til utrykning som uhildede parter i de farligste kriser overalt hvor de måtte dukke opp i verden
     (Aftenposten 28.08.1990/11)