Det Norske Akademis Ordbok

kopping

kopping 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; koppingen, koppinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
koppingen
ubestemt form flertall
koppinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kå`p:iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til koppe, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
akupunkturmetode der man bruker undertrykk i form av sugeskåler av glass eller metall, i den hensikt å bedre sirkulasjonen i hud og muskulatur
SITAT
  • kopping er en gammel teknikk
     (Svelvikposten 15.09.2016/9)
2 
det å koppe