Det Norske Akademis Ordbok

koppe

koppe 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkoppet, koppet, kopping
preteritum
koppet
perfektum partisipp
koppet
verbalsubstantiv
kopping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kå`p:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av kopp
BETYDNING OG BRUK
1 
forme (hånd) som en kopp
SITAT
  • Olav koppet sin haand under det fine, runde bakhode; det laa i loven hans ikke større end et eple
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 200 1925)
2 
UTTRYKK
koppe opp
fø opp (lamunge, gris) med melk fra kopp eller flaske
 | jf. kopplam, koppgris
3 
sette kopper på (syk person for å suge ut små mengder blod som ledd i behandling)
; koppsette
 | jf. kopping
SITATER
  • overført
     
    saa koppet [dansken] bygderne med skatter og avgifter
     (Gabriel Scott Jernbyrden (1919) 10)
     | utsuget
  • [NN] var selv blitt koppet flere ganger, og han hadde stor tro på nytten av denne behandlingen
     (Aftenposten 29.10.1965)
4 
sjelden, om eldre forhold
 vaksinere mot kopper