Det Norske Akademis Ordbok

kopist

kopist 
substantiv
BØYNINGen; kopisten, kopister
UTTALE[kopi´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Kopist, fra middelalderlatin copista; jf. suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
1 
om eldre forhold
 avskriver
; underordnet skriver
SITAT
  • fra palasset kom det … en jevn strøm av lover, forordninger og direktiver til befolkningen. Det skapte et kontinuerlig behov for skrivere og kopister, det vil si et verdslig byråkrati
     (Christine Amadou Vestens idéhistorie 1 88 2012)
1.1 
assistent i et departement
SITATER
  • en gammel kopist eller ekstraskriver
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 29 1896)
  • Hansen [mottok] en ansættelse som kopist
     (Ludvig Daae Paul Botten Hansen 71 1917)
  • Schjelderup var en fin og nobel herre og var i mange år ansatt som kopist i Marinedepartementet
     (Haakon B. Nielson Kjentfolk og originaler i det gamle Kristiania 51 1968)
  • på Stortinget var den døve kopisten [Lars] Havstad kjent som et arbeidsjern
     (Hilde Diesen Talegaven 100 2021)
2 
kunstner som kopierer kunstverker
SITATER
  • den pirkete behandlingen er ganske fjern fra Leonardo og overhodet fra enhver selvstendig kunstner; den røper kopisten
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 84 1949)
  • De er en ussel kopist
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
2.1 
overført
 uoppfinnsom, etterapende person
; etterplaprer
SITAT
  • han så rundt seg på campus: Alle disse jevnaldrende rundt ham som trodde de var så spesielle, men som egentlig bare var kopister, i all sin politiske korrekthet
     (Lena Lindgren Ekko 55 2021)