kooptere verb BØYNINGkoopterte, kooptert, kooptering preteritum koopterte perfektum partisipp kooptert verbalsubstantiv kooptering UTTALE[koåpte:´rə] ETYMOLOGI fra latin cooptare 'velge nytt medlem til et kollegium, en korporasjon', av ko- og optere BETYDNING OG BRUK administrasjon, om korporasjon foreta selvsupplering ; velge ved selvsupplering