kooperatør
substantiv
UTTALE[koåpəratø:´r]
ETYMOLOGI
via fransk coopérateur, fra latin cooperator 'medarbeider', til cooperari,
se kooperere; jf. kooperasjon
BETYDNING OG BRUK
mest om tidligere forhold
medlem av eller sjef for kooperasjon, samvirkelag
SITAT
-
far hadde vært kooperatør så langt tibake jeg kan huske