kooperatør
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kooperatøren, kooperatører 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kooperatøren
ubestemt form flertall
kooperatører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[koåpəratø:´r]
ETYMOLOGI
via fransk coopérateur, fra latin cooperator 'medarbeider', til cooperari,
se kooperere; jf. kooperasjon
BETYDNING OG BRUK
mest om tidligere forhold
medlem av eller sjef for kooperasjon, samvirkelag
SITAT
-
far hadde vært kooperatør så langt tibake jeg kan huske