kooperere
verb
MODERAT BOKMÅLkoopererte, kooperert, kooperering 
preteritum
koopererte
perfektum partisipp
kooperert
verbalsubstantiv
kooperering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ko-åpəre:´rə]
ETYMOLOGI
innlånt; jf. tysk kooperieren, fransk coopérer, engelsk co-operate; fra latin cooperari 'hjelpe med, bistå'
BETYDNING OG BRUK
sjelden
samarbeide