kooperasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kooperasjonen, kooperasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kooperasjonen
ubestemt form flertall
kooperasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ko-åpəraʃo:´n]
ETYMOLOGI
innlånt; jf. fransk coopération, engelsk cooperation; fra latin cooperatio (genitiv cooperationis), verbalsubstantiv til cooperari 'medvirke'
BETYDNING OG BRUK
økonomi
organisert samvirke av produsenter eller forbrukere på
andelsbasis
SITATER
-
kooperasjonen skal kvele det frie næringsliv(Bergens Aftenblad 1936/89/ 4/1–2)
-
de var så kristne at da de startet en kooperasjon, ble den kalt Vår Herres Samvirkelag