Det Norske Akademis Ordbok

konventikkel

konventikkel 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; konventikkelen, konventikler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konventikkelen
ubestemt form flertall
konventikler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånventi´k:(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin conventiculum 'mindre sammenkomst', diminutiv til conventus 'sammenkomst'; se konvent
BETYDNING OG BRUK
1 
om eldre forhold, kirkevesen
 oppbyggelig sammenkomst utenfor gudstjenesten
; kristelig forsamling, bønnemøte
; oppbyggelse
2 
sjelden
 sammenkomst
; samvær
SITAT
  • deltage i de aristokratiske konventikler
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI,1 197)