konvent
substantiv
UTTALE[kånve´nt]
ETYMOLOGI
av norrønt konvent, konventa; fra latin conventus 'sammenkomst', avledet av convenire 'komme
sammen, samles, møte frem'
BETYDNING OG BRUK
1
kirkevesen, om katolske forhold
forsamling av alle stemmeberettigede munker eller nonner
i et kloster eller av medlemmer i en kongregasjon
1.1
samlingssted i kloster
1.2
2
stor (politisk eller kirkelig) forsamling
EKSEMPEL
-
det republikanske konventet i USA
SITAT
-
ikke alle staters delegater til møtet nådde fram i tide til å være med fra starten … – og konventet, som skulle møte den 14. mai, kunne ikke starte forhandlingene(Ole O. Moen USA LBK 2005)
2.1
i evangeliske kirker
(uoffisiell) forening av prester som kommer sammen til
oppbyggelse og faglige drøftelser
3
historie, Frankrike 1792–95; især
i bestemt form entall
nasjonalforsamling