Det Norske Akademis Ordbok

kontrollør

kontrollør 
substantiv
BØYNINGen; kontrolløren, kontrollører
UTTALE[kontrolø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk contrôleur; jf. kontroll og suffikset -ør
BETYDNING OG BRUK
person som fører kontroll, tilsyn med noe(n)
 | jf. inspektør, tollkontrollør, billettkontrollør
SITATER
  • toldinspektøren i Kristiania har faaet sig en kontrollør og i ham en medhjælp
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,3 128)
  • politiets kontrollør av fremmedtrafikken
     (Øvre Richter Frich Kaperens klør 33 1915)
  • får hotelleieren problemer med myndighetenes kontrollører, er det rett ut
     (Tove Nilsen Kreta-døgn LBK 2003)
  • foran og bakerst i trikken hadde det kommet på noen kontrollører
     (Peter Franziskus Strassegger Stasia LBK 2012)