Det Norske Akademis Ordbok

kontradiktorisk

kontradiktorisk 
adjektiv
BØYNINGkontradiktorisk
UTTALE[kåntradikto:´risk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter middelalderlatin contradictorius, til contradicere 'si imot'; jf. suffikset -isk
BETYDNING OG BRUK
1 
filosofi, logikk, om to begreper
 som står i absolutt motsetning til hverandre
 | jf. kontrær og kontradiksjon
SITATER
  • ligesom om konge og folk vare to kontradiktoriske principer, tvende fiendtlige aander
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,3 496)
  • Jorunn Hareide Aarbakke Høyt på en vinget hest 184 1976
  • i Augustins versjon av troslæren får friheten og nåden, friheten og forsynet, friheten og forløsningen stråle utildekket i all sin kontradiktoriske prakt
     (Trond Berg Eriksen Augustin 308 2000)
2 
selvmotsigende
; meningsløs
SITAT
  • jeg [fikk] en like sterk som kontradiktorisk trang til å omfavne den hun var før vi møttes
     (Tove Nilsen Etter Kairo LBK 2000)
3 
jus, om prosess
 som har den form at sakens to parter blir hørt før dom avsies
 | jf. kontradiksjon
SITAT
  • hovedprinsippet om kontradiktorisk saksbehandling. Dette vanskelige fremmedordet er en grunnsten i norsk rettspraksis
     (Ronald Bye Oppgjør 117 1992)