kontorius
substantiv
BØYNINGen; kontoriusen, kontoriuser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kontoriusen
ubestemt form flertall
kontoriuser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[konto:´rius]
ETYMOLOGI
trolig dannet etter mønster av yrkestitler som justitiarius; se kontor
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden, nedsettende
byråkratisk kontormenneske
SITAT
-
sett kontoriussene på plass. De tjener oss, ikke vi dem(Farmand 1954/30–31/10/1)