kontinuant
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kontinuanten, kontinuanter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kontinuanten
ubestemt form flertall
kontinuanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåntinua´nt]
ETYMOLOGI
fra latin continuans, genitiv continuantis, presens partisipp av continuare; se kontinuere; jf. suffikset -ant
BETYDNING OG BRUK
2
fonetikk
språklyd som uttales uten fullstendig lukke av luftstrømmen
; fellesbetegnelse for frikativ og approksimant
| til forskjell fra lukkelyd