Det Norske Akademis Ordbok

approksimant

approksimant 
substantiv
BØYNINGen; approksimanten, approksimanter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
approksimanten
ubestemt form flertall
approksimanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[apråksima´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk approximant, til approximate 'nærme seg'; jf. approksimasjon og suffikset -ant
BETYDNING OG BRUK
fonetikk
 språklyd som uttales uten hørbar friksjon når luftstrøm presses gjennom en innsnevring (i munn, svelg eller glottis)
 | jf. frikativ
EKSEMPEL
  • «v» er en labiodental approksimant, mens «f» er en labiodental frikativ