Det Norske Akademis Ordbok

kontemplere

kontemplere 
verb
MODERAT BOKMÅLkontemplerte, kontemplert, kontemplering
preteritum
kontemplerte
perfektum partisipp
kontemplert
verbalsubstantiv
kontemplering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåntemple:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. tysk kontemplieren, fransk contempler, engelsk contemplate; fra latin contemplari 'betrakte'
BETYDNING OG BRUK
litterært
 være opptatt av kontemplasjon
SITAT
  • kontemplere heller enn å leve livet
     (Jan Kjærstad Menneskets felt 289 1997)
tenke grundig over
; gruble over
; samle sine tanker om
SITATER
  • avisene … vil kontemplere en regjeringskrise med færre motforestillinger enn parlamentarikerne
     (Minervas kvartalsskrift 1964/1/58/2)
  • stolen Molière satt i like før han døde … kan [vi] kontemplere i en utstillingsmontre på Comédie Française i Paris
     (Anne-Lisa Amadou Tartuffes ansikt 7 1970)
  • det virker som om de ønsker at flest mulig skal stoppe og kontemplere hvordan befruktningen har funnet sted
     (Merete Morken Andersen Hav av tid 169 2002)
  • når vi kontemplerer Kristi ansikt, blir vi åpne for å motta det treenige livs mysterium
     (katolsk.no 2006)
  • hun [ville] jevnlig … vende tilbake til stedet for å kontemplere livets uforgjengelige karakter
     (Jan Kjærstad En tid for å leve 84 2021)