Det Norske Akademis Ordbok

kontemplativ

kontemplativ 
adjektiv
BØYNINGkontemplativt
UTTALE[kånte´mplativ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin contemplativus, avledet av contemplatio 'kontemplasjon'; i denne betydningen jf. middelalderlatin vita contemplativa 'det kontemplative liv', særlig benyttet om en viktig bestanddel i klosterlivet, gjerne brukt til forskjell fra og/eller i kombinasjon med uttrykket vita activa 'det aktive liv'; jf. kontemplasjon
BETYDNING OG BRUK
1 
særlig filosofi
 grublende
; innadvendt
; hensunket i, fordypet i tanker
EKSEMPEL
  • en kontemplativ natur
SITATER
  • en kontorist, som i skjorteærmene kontemplativt røg sin pibe
     (Jonas Lie Dyre Rein 2 1896)
  • det kontemplative nydelsesmiddel
     (Øvre Richter Frich Boken om tobakk 8 1934)
     | tobakken
  • den rolig kontemplative [dikteren] Wordsworth
     (Lorentz Eckhoff En verden 110 1964)
  • mennesket er av naturen et kontemplativt vesen
     (Oddmund Hjelde Det indre lys 39 1997)
2 
kirkevesen, især om katolske forhold
 som gjelder (et stille, tilbaketrukket liv, fundert på) kontemplasjon
EKSEMPLER
  • et kontemplativt klosterfellesskap
  • dominikanerordenens kontemplative gren
SITATER
  • på den syvende dag skal det kontemplative liv, et liv i meditasjon over Guds visdom, bli enerådende
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 220 1994)
  • den kontemplative side ved Jesu liv etterleves særlig i karmelittklosteret i Tromsø og av cistercienserne her på Storfjord
     (katolsk.no 08.09.2004)