konstruktivist
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; konstruktivisten, konstruktivister 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konstruktivisten
ubestemt form flertall
konstruktivister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånstruktivi´st]
ETYMOLOGI
avledet av konstruktivisme med suffikset -ist; jf. fransk constructiviste, engelsk constructivist, tysk Konstruktivist
BETYDNING OG BRUK
særlig kunsthistorie
representant for, tilhenger av konstruktivismen (en tidlig retning innenfor abstrakt kunst som bl.a. dyrket rent geometriske
former og strukturer)
SITATER
-
konstruktivister, surrealister, naturalister, naivister deler rom … i salene(Bergens Tidende 1979/199/5/1–2)
-
selv en konstruktivist som Gabo innrømmer at hans kunst ikke er entydig intellektuell eller rasjonal