konstruktivisme
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; konstruktivismen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konstruktivismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånstruktivi´smə]
ETYMOLOGI
avledet av konstruktiv med suffikset -isme; jf. fransk constructivisme, engelsk constructivism, tysk Konstruktivismus
BETYDNING OG BRUK
1
kunsthistorie
tidlig retning innenfor abstrakt kunst som bl.a. dyrket
rent abstrakte, geometriske former og strukturer, med interesse for
billedoverflate, konstruksjon (oppbygning), linje og farge
SITATER
-
forelesning over konstruktivismen(Morgenbladet 1967/40/1/5–7)
-
i konstruktivismens prinsipper heter det blant annet: for å oppdage nye former må kunsten opphøre å imitere(Arbeiderbladet 1968/118/28/1)
2
arkitektur
retning innen moderne arkitektur som legger vekt på å
fremheve konstruksjon og materiale