konspiratør
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; konspiratøren, konspiratører 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konspiratøren
ubestemt form flertall
konspiratører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånspiratø:´r]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
person som konspirerer
; medsammensvoren
SITATER
-
Trotski … må være en farlig konspiratør
-
nå var han altså kommet frem i verden, hadde avansert til fedrelandsforsvarer, til konspiratør!