konspirere
verb
MODERAT BOKMÅLkonspirerte, konspirert, konspirering 
preteritum
konspirerte
perfektum partisipp
konspirert
verbalsubstantiv
konspirering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånspire:´rə], [kon-]
ETYMOLOGI
fra latin conspirare 'stemme overens, slutte seg sammen, virke sammen'; jf. fransk conspirer
BETYDNING OG BRUK
lage sammensvergelse
; legge hemmelige planer mot noe(n)
SITATER
-
hvis du konspirerer med kommunistene, blir det jaggu verst for deg sjøl, de henger deg opp etter tærne når de ikke har bruk for deg lenger
-
Helga og Frakark konspirerer bak Sigurds og Haralds rygg for å sikre Harald eneherredømmet
-
han var bomsikker på at bestemte kretser innafor ensemblet konspirerte for å få han avsatt