konspirator
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; konspiratoren, konspiratorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konspiratoren
ubestemt form flertall
konspiratorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånspira:´tor], flertall [kånspirato:´rər]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
person som konspirerer
; medsammensvoren
SITATER
-
ut med dig, konspirator!
-
en farlig kvindelig konspirator(A-magasinet 19.05.1927/2)