Det Norske Akademis Ordbok

konspirator

konspirator 
substantiv
BØYNINGen; konspiratoren, konspiratorer
UTTALE[kånspira:´tor], flertall [kånspirato:´rər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin conspirator, avledet av conspirare, se konspirere
BETYDNING OG BRUK
person som konspirerer
; medsammensvoren
; konspiratør
SITATER
  • ut med dig, konspirator!
     (Hans E. Kinck Den sidste gjest 363 1910)
  • en farlig kvindelig konspirator
     (A-magasinet 19.05.1927/2)