Det Norske Akademis Ordbok

konspirant

konspirant 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; konspiranten, konspiranter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konspiranten
ubestemt form flertall
konspiranter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånspira´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin conspirans (genitiv conspirantis), presens partisipp av conspirare, se konspirere
BETYDNING OG BRUK
person som konspirerer
; medsammensvoren
; konspiratør
SITATER
  • De behøver ikke at se ut som en paagrepet konspirant!
     (Bernt Lie Mot Overmagt 173 1907)
  • de forsamlede konspiranter
     (Dagbladet 1931/266/7/5)