konsignasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; konsignasjonen, konsignasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konsignasjonen
ubestemt form flertall
konsignasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånsiŋnaʃo:´n]
ETYMOLOGI
innlånt; jf. fransk, engelsk consignation, tysk Konsignation; til latin consignare (verb), se konsignere
BETYDNING OG BRUK
handel
det å konsignere
; oversending av varer til kommisjonær for salg
EKSEMPEL
-
sende en vare i konsignasjon