konsedere verb BØYNINGkonsederte, konsedert, konsedering preteritum konsederte perfektum partisipp konsedert verbalsubstantiv konsedering UTTALE[kånsede:´rə] ETYMOLOGI fra latin concedere 'overlate, innrømme, gi' BETYDNING OG BRUK nå sjelden gi (konsesjon på) ; innvilge ; innrømme
