konsertant
adjektiv
MODERAT BOKMÅLkonsertant 
nøytrum
konsertant
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånsærta´nt], [konsærta´nt]
ETYMOLOGI
fra italiensk concertante, presens partisipp av concertare, se konsertere; jf. konsert og suffikset -ant
BETYDNING OG BRUK
1
musikk, om (del av) fremførelse, komposisjon
som inneholder, preges av (vekslende) solospill av flere
utøvere
EKSEMPEL
-
konsertant stil
2
musikk, om musikk fra opera, musikal
e.l.
som fremføres som konsert, uten sceniske innslag
; som har form av konsert
SITAT
-
det skal godt gjøres at en konsertant fremførelse av en opera kan innfri forventninger til denne musikksjangeren(Stavanger Aftenblad 07.11.2015/47)