Det Norske Akademis Ordbok

konsert

konsert 
substantiv
BØYNINGen; konserten, konserter
UTTALE[konsæ´rt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. tysk Konzert, fransk concert, fra italiensk concerto 'samklang av stemmer og instrumenter', til latin concertare 'stride sammen, kappes'
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet, diplomatifag
 overensstemmelse
; avtale
UTTRYKK
den europeiske konsert
om perioden fra 1815 og frem til 1. verdenskrig
; politikk
 fellesopptreden av flere av Europas stater i politiske og folkerettslige spørsmål
2 
musikk
 (offentlig) musikkfremførelse
 | jf. debutkonsert, elevkonsert, huskonsert, jazzkonsert
EKSEMPEL
  • gi, holde en konsert
SITATER
  • i aften har vi koncert oppe på «Udsigten»
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 9 1888)
  • verket ble ikke fremført i en privat konsertsammenheng før i 1868, og først i 1871 på en offentlig konsert
     (Dag Østerberg Brahms LBK 2003)
  • bandene … spiller maks femten konserter i året
     (Jon Niklas Rønning Generasjon Facebook 131 2009)
     | etter engelsk play a concert
  • overført
     
    da maae vel norske hjerter forene sig i sang til jublende concerter
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 288)
3 
musikk
 komposisjon for ett eller flere soloinstrumenter med orkester
 | jf. klaverkonsert
EKSEMPEL
  • Griegs konsert for klaver og orkester i a-moll
SITAT
  • Camilla Wicks [er] solist i to konserter for fiolin og orkester
     (Bergens Arbeiderblad 21.01.1955/3)
4 
brukt som annet ledd i sammensetninger
 | jf. pipekonsert, hylekonsert, kattekonsert