Det Norske Akademis Ordbok

konsert

konsert 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; konserten, konserter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konserten
ubestemt form flertall
konserter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[konsæ´rt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. tysk Konzert, fransk concert, fra italiensk concerto 'samklang av stemmer og instrumenter', til concertare 'avtale, bli enig om; harmonisere, oppnå samklang'
BETYDNING OG BRUK
1 
musikk
 (offentlig) musikkfremførelse
 | jf. debutkonsert, elevkonsert, huskonsert, jazzkonsert
EKSEMPEL
  • gi, holde en konsert
SITATER
  • overført
     
    da maae vel norske hjerter forene sig i sang til jublende concerter
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 288)
  • i aften har vi koncert oppe på «Udsigten»
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 9 1888)
  • verket ble ikke fremført i en privat konsertsammenheng før i 1868, og først i 1871 på en offentlig konsert
     (Dag Østerberg Brahms 117 2003)
  • bandene … spiller maks femten konserter i året
     (Jon Niklas Rønning Generasjon Facebook 131 2009)
1.1 
brukt i utvidet betydning som annetledd i sammensetninger
 | jf. pipekonsert, hylekonsert, kattekonsert
2 
musikk
 komposisjon for ett eller flere soloinstrumenter med orkester
 | jf. klaverkonsert
EKSEMPEL
  • Griegs konsert for klaver og orkester i a-moll
SITAT
  • Camilla Wicks [er] solist i to konserter for fiolin og orkester
     (Bergens Arbeiderblad 21.01.1955/3)
3 
politikk
 samarbeidsordning mellom ledende stormakter som skal unngå krigsutbrudd og regulere, begrense eller forhindre konflikt
UTTRYKK
den europeiske konsert
om perioden fra 1815 og frem til 1. verdenskrig
 fellesopptreden av flere av Europas stater i politiske og folkerettslige spørsmål