Det Norske Akademis Ordbok

innrømme

innrømme 
verb
BØYNINGinnrømmet / innrømte, innrømmet / innrømt, innrømmelse
UTTALE[i´nrømə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk einräumen; annet ledd rømme, grunnbetydning 'overlate en et rom ved å rømme det'; se også innrømmelse
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 overlate (bygning e.l.) til bruk (ved selv å forlate, rømme den)
SITATER
  • pragtsalen i [byfogdens gårds] beletage er nu indrømmet til byens forlystelse
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 316)
  • kejseren har jo indrømmet ham et helt palads
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 351 1873)
2 
litterært, formelt
 la få
; gi
; tilstede
SITATER
  • på den øvrige varebeholdning … innrømmes 10 % rabatt
     (Stavanger Aftenblad 1930/20/3/3–4)
  • [rettigheter som landet] ikke vil innrømme oss
     (Dagbladet 1934/33/1/4)
  • Dybwad ble innrømmet pant i verkstedets assuransesum i tilfelle brann
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 49 1992)
3 
(motvillig) gå med på (at noe er sant)
; vedgå
; medgi
EKSEMPLER
  • innrømme riktigheten av noe
  • innrømmer du at regjeringen har sviktet?
SITATER
  • dette forbandede misgreb, som du ikke vil indrømme
     (Henrik Ibsen En folkefiende 70 1882)
  • han vilde før risikere sine penge end indrømme, at Fortuna gik slet under hans ledelse
     (Alexander L. Kielland Fortuna 125 1884)
  • han vilde ikke indrømme for sig selv at han var genert
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 207 1919)
  • «Du er [ikke] videre diplomatisk anlagt.» «Indrømmet,» svarede Gilbert
     (Rudolf Muus Maggi West, eller Solgt til hvid Slavinde 193 1914)
  • Bjørn Hansen innrømmet at han hadde vært sjalu
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 25 1992)
  • det er sikkert relativt pinlig å innrømme det, men jeg [har aldri] skjønt hva som er forskjellen på en fullmektig og en bibliotekar
     (Anne Oterholm Tilfeldigvis begjær LBK 2001)
UTTRYKK
innrømmende leddsetning
grammatikk
 | se innrømmelsessetning