konneks
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåne´ks]
ETYMOLOGI
fra latin connexus, conexus, substantivering av perfektum partisipp
av connectere, conectere, se konnektere; jf. konneks (adjektiv) og konneksjon
BETYDNING OG BRUK
sjelden
forbindelse
; sammenheng
SITAT
-
konneksen mellom bilmekanikk og medisinsk undersøkelsesteknikk(Aftenposten 29.05.1967/19)