konneks
adjektiv
UTTALE[kåne´ks]
ETYMOLOGI
fra fransk connexe, av latin connexus, conexus 'forbundet (med)', adjektivisk perfektum partisipp av connectere, conectere, se konnektere; jf. konneks (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
især jus
som har sammenheng med noe annet
; forbundet
UTTRYKK
konnekse krav
krav som er knyttet til samme rettsforhold (f.eks. kjøpers
og selgers krav til hverandre)