konneksjon
substantiv
UTTALE[kånekʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin conexio, connexio (genitiv conexionis, connexionis), 'sammenbinding,
tett forbindelse', verbalsubstantiv til conectere, connectere, se konnektere; jf. også konneks
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden, mest i flertall
(vennskapelig eller yrkesmessig) forbindelse med betydningsfulle,
mektige mennesker
; (innflytelsesrikt) bekjentskap
SITATER
-
hans søn blir en døgenicht, der anbringes i et embede ved hjælp af connectioner
-
han er af gammel æt med konnektioner
-
det skulde nok la sig ordne, sa onkel provst, man hadde jo sine konnektioner