konkordant
adjektiv
BØYNINGkonkordant 
nøytrum
konkordant
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåŋkårda´nt], [kåŋkår-da´nt]
ETYMOLOGI
fra latin concordans (genitiv concordantis), presens partisipp av concordare 'stemme overens, harmonere'
BETYDNING OG BRUK
som viser konkordans
; som stemmer overens
UTTRYKK
konkordant oversettelse
litteraturvitenskap især om bibeltekst
oversettelse hvor (tilnærmet) hvert ord i originalteksten
er gjengitt
; bokstavtro oversettelse
| til forskjell fra idiomatisk