konkludere
verb
UTTALE[kåŋklude:´rə], [koŋklude:´rə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
trekke en slutning på grunnlag av utredning eller ut fra
premisser, fakta
; avslutte med en oppsummerende uttalelse
; slutte
; utlede
EKSEMPEL
-
retten konkluderte med at ulykken skyldtes for høy fart
SITATER
-
komiteen konkluderer med å uttale at …(Morgenbladet 1933/221/1/3–4)
-
vi kan med sikkerhet konkludere at nesten ethvert barn kan overvinne ett eller to handikap(Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
-
[hun] funderte og veide for og imot, men klarte ikke å konkludere(Eystein Hanssen Triangel LBK 2012)
2
føre til, ende (i en bestemt konklusjon)
SITAT
-
også en mer «almenreligiøs» betraktning må konkludere i favør av et religionsfag(Minervas kvartalsskrift 1965/2/186/2)
3
transitivt, sjelden
avslutte
SITATER
-
[NN] konkluderte sitt foredrag … med at … vi må ofre penger på [naturvern]saken(Informasjon 1968/4/8/2)
-
formannen konkluderte det langvarige ordskiftet med å foreslå at spørsmålet ble drøftet med lederne for de andre partiene