konisitet
substantiv
BØYNINGen; konisiteten, konisiteter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konisiteten
ubestemt form flertall
konisiteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[konisite:´t]
BETYDNING OG BRUK
fagspråk
det å være konisk, kjegleformet
SITATER
-
de rette hylser er den opprinnelige form som ble brukt i svartkruttiden. I virkeligheten hadde disse hylser også som regel en svak konisitet(Norsk Skyttertidende 1978/225)
-
konisiteten (avsmalningen på stokken)(Teknisk Ukeblad 1981/nr. 20/43)