konus
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; konusen, konuser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konusen
ubestemt form flertall
konuser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ko:´nus]
ETYMOLOGI
fra latin conus, av gresk konos 'kjegle'
BETYDNING OG BRUK
1
matematikk, geometri
SITAT
-
vinduroen – turbulensen – sprer røyken i form av en konus med spissen i skorsteinens topp(Bergens Tidende 1968/73/3/3)