kongehylling
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold, frem til 1660
(offisiell) hylling av
en ny konge, som foregikk ved at representanter for undersåttene sverget
troskap til ham
| jf. konungstekja
SITATER
-
kravet om et norsk universitet ble satt fram av stendene allerede ved kongehyllingen i 1661| jf. stand
-
kongehyllingen, som … hørte med i seremoniellet ved tronovertakelsen, foregikk vanligvis på landstingene i Danmark … Kongehyllingen var den eneste del av seremoniellet hvor også kongens norske undersåtter hadde en fast plass. Fredrik 2 ble hyllet i Oslo i 1548
-
kongehyllinger foregikk i middelalderen på Øreting [dvs. et gammelt ting med tingsted på Ørene ved Nidelva]