Det Norske Akademis Ordbok

hylling

hylling 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; hyllingen, hyllinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hyllingen
ubestemt form flertall
hyllinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hy`l:iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til hylle, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å hylle(s)
; hyllest
SITATER
  • [erkebispen vil] bringe kong Håkon Håkonssøn sin hylding
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 34 1872)
  • skjænk [premien] fra spanske kavalerer som ærbødig hyldning til den skjønneste kvinde i Deres hjemstavn
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 321)
  • hylling av lederskikkelsen
     (Håvard Nilsen og Dag Østerberg Statskvinnen LBK 1998)
2 
om eldre forhold
 det å hylle(s)
; det å sverge troskap til (nettopp innsatt konge e.l.)
; hyllingsseremoni