kong substantiv BØYNINGen; kongen, konger genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall kongen ubestemt form flertall konger UTTALE[kåŋ:] ETYMOLOGI av norrønt kaun BETYDNING OG BRUK byll SITATER han [fikk] en svær kong i nakken, og samtidig letnet trykket i hodet (Gunnar Larsen Bull 133 1938) en kong på haken (lommelegen.no 12.01.2005)
