kong substantiv MODERAT BOKMÅLen; kongen, konger genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall kongen ubestemt form flertall konger FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[kåŋ:] ETYMOLOGI av norrønt kúfungr, avledet av kuv BETYDNING OG BRUK zoologi kongsnegl | jf. buhund og kuvung
