kuvung substantiv MODERAT BOKMÅLen; kuvungen, kuvunger genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall kuvungen ubestemt form flertall kuvunger FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[ku:`voŋ] ETYMOLOGI av norrønt kúfungr, avledet av kuv; jf. kong BETYDNING OG BRUK dialektalt kongsnegl
