Det Norske Akademis Ordbok

konebæring

konebæring 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd verbalsubstantiv til bære, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
konkurranse hvor menn bærer sine koner raskest mulig over en gitt distanse
SITAT
  • om lag 5.000 mennesker heiet lørdag fram et finsk par til hjemmeseier i det første verdensmesterskapet i konebæring. – Du må være rask og sterk, sa Jouni Jussila, som var først over målstreken med kona Tiina
     (NTBtekst 07.07.1996)