Det Norske Akademis Ordbok

komper

komper 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; komperen, kompere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
komperen
ubestemt form flertall
kompere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ko`mpər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av kompe med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
musikk, muntlig
 person som spiller komp
; (især) rytmegitarist
 | til forskjell fra sologitarist