kompe
verb
MODERAT BOKMÅLkompet, kompet, komping 
preteritum
kompet
perfektum partisipp
kompet
verbalsubstantiv
komping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ko`mpə]
ETYMOLOGI
avledet av komp
BETYDNING OG BRUK
musikk, muntlig, opprinnelig
i jazz- og popmusikk
gi (rytme)akkompagnement
SITATER
-
mesteparten av tiden sitter de fleste og komper
-
[visesangeren Alf] Cranner kompes(Bergens Arbeiderblad 1968/172/4/4)
-
jeg komper allsangen på fela. Leid, milde ljos og stor hvit flokk(Lars Saabye Christensen Bly 86 1990)
-
han var ikke rare musikeren, men han kunne kompe litt(Atle Næss Innersvinger LBK 2002)